Hva motiverte deg til å stille som kandidat i kommunevalget, og hva er dine hovedmål som kandidat?

 For meg er det viktig å vere engasjert i lokalsamfunnet, og eg brenn for Sunnfjord skal lykkast med den tida vi går inn i. Det er eit privilegium å kunne vere med å forme den utviklinga, og det er mitt mål at eg skal kunne vere med å gjere dei naudsynte endringane på ein måte som sikra tryggleik, moglegheiter og fellesskap for alle. Og er spesielt oppteken at vi skal lukkast for dei svakaste i samfunnet, samt dei som ikkje har dei same føresetnadane som folk flest.

Hvilke konkrete utfordringer i din kommune vil du prioritere å løse hvis du blir valgt?

 Den største oppgåva er å sikre at vi lykkast med å gje dei eldre og andre med omsorgsbehov den omsorgen dei fortener. Då må vi, mellom anna, sjå til å bygge fleire institusjonsplassar samt omsorgsbustadar. Den andre store oppgåva er å sjå til at vi framleis held det høge nivået på skulene og barnehagane våre. Då må vi, mellom anna, sørgje for det blir betre kompetanse og bemanning i desse tenestene. Det tredje er å sjå til at vi får fleire av dei som står utanfor arbeidsmarknaden inn i arbeid. Det er bra for inkludering i samfunnet samt sosial utjamning. Det fjerde er å sørge for at vi får utnytta potensialet som ligg i den frivillige sektoren betre.

Hvordan vil du arbeide for å forbedre kommunens infrastruktur og tjenester? 

Dette er krevjande. Vi må sørge for at vi får ein struktur på infrastrukturen som gjer at vi nyttar mindre pengar på drift og vedlikehald slik at vi har meir igjen til tenestene i kommunen.

Hva er din visjon for utdanningssystemet i din kommune, og hvordan vil du jobbe for å oppnå den? Her må vi bli endå flinkare på tidleg innsats til dei som treng det samt at vi auke kompetanse til dei som jobbar der.

Hvordan vil du håndtere spørsmål knyttet til miljø og bærekraft i din kommune? 

Dei to største utfordringane framover er prosessen med å «dekarbonifisere» samfunnet og kunstig intelligens. Desse to vil ha enorm påverking på miljø og sosial utvikling i samfunnet. Når det gjelder miljø og berekraft vil dette vere med å prege ramma for alt vi gjer og må vere med i all planlegging og drift. For Arbeidarpartiet er det viktig å vere miljøvenlege, kutte klimagassutslepp, prioritere effektiv energibruk og byggje på ein klimavenleg måte! Vi må bremse klimaendringane, ha gode planar for klimatilpassing og verne verdfull natur, matjord og artsmangfald. Kommunane har ansvar for mange oppgåver som påverkar miljø og klima. Døme er tilrettelegging av infrastruktur som vegar, bustadfelt, reint vatn og renovasjon.

Kan du gi eksempler på tidligere erfaringer eller prosjekter som kvalifiserer deg til å være en effektiv kommunepolitiker?

 Eg har lang erfaring som leiar i forskjellege delar av statsapparatet samt ei erfaring frå andre samfunn som har stått i store utfordingar. Eg har vore i Forsvaret i mange år samt jobba som diplomat i Utanrikstenesta. Eg har jobba i land som Makedonia, Kosovo, Sudan, Irak, Jordan og Afghanistan. Dette har gitt meg bred erfaring for korleis handtere både små og store utfordringar, samt medgang når ein lykkast.

Hvordan ser du for deg å samarbeide med andre politiske partier og interessenter for å oppnå dine mål? 

Skal ein få til endring og utvikling er det svært viktig å få med so mange som mogleg. Vi er interessert i å jobbe med alle parti og grupper for å få framgang, vekst og utvikling i Sunnfjord.

Hva er din visjon for lokal økonomisk utvikling, og hvordan planlegger du å fremme det? 

Økonomisk vekst og nye arbeidsplassar skal skapast gjennom gjennom eit anstendig arbeidsliv. Sunnfjord Ap vil arbeide mot sosial dumping og arbeidskriminalitet. Dette er ein svært viktig føresetnad for god samfunnsutvikling. I tillegg må vi sørge for at vi evna å ta inn dei som står utanfor arbeidslivet slik at dei kan ta del i samfunnet og skape si eiga framtid for seg og sine. Dette er ein kjempestor ressurs vi no er for dårleg til å utnytta. Sunnfjord kommune skal stå fram som ein næringsintensiv kommune og eit naturleg førsteval for nyetableringar og utvikling av eksisterande næring. Auka attraktivitet, tilgang på arbeidskraft og konkurransedyktig infrastruktur er dei viktigaste føresetnadane for framtidig investeringsvilje. Det grøne skiftet vil utgjere ein sentral del av utviklinga av det lokale næringsliv. Bio-økonomi og sirkulærøkonomi representerer store mogelegheiter for både næringsutvikling og gjenvinning av material og råvarer. Sunnfjord Ap meiner at Sunnfjord kommune må samarbeide med relevante kompetansemiljø for å skape næringsutvikling og arbeidsplassar innan bio-økonomi og sirkulærøkonomi. Eit framtidsretta og miljøvenleg næringsliv er ein føresetnad for høg sysselsetting og verdiskaping. Nystarta verksemder og grunderar må møte velvilje og krav som er rimelege. Sunnfjord Ap vil støtte opp om Sunnfjord Utvikling som nærings- og tiltaksapparat for Sunnfjord Kommune. Sunnfjord Ap vil støtte opp om arbeidet for næringsutvikling, etablering av klynge-miljø og for at Sunnfjord kommune skal bli en god plass for fjernjobbing.

Hvordan vil du engasjere deg med og lytte til dine velgere for å forstå deres behov og bekymringer? 

Det viktigaste er å jobbe aktivt med å komme i kontakt med innbyggjarane. Både gjennom dei etablerte strukturane som folkemøte etc og gjennom aktivt utadretta verksemd. Mellom anna, har eg sjølv prøvd aktivt å komme i kontakt og engasjere ulike miljø gjennom til dømes å ta kontakt med moskeen i Førde og bruke kontaktar som tek vidare initiativ ut mot grupper som sjølv ikkje tek aktivt kontakt. Men her kan heile det politiske liv i Sunnfjord bli betre.

Hva er din strategi for å øke deltakelsen og engasjementet til borgerne i din kommune i politiske beslutningsprosesser? 

Skape fleire møtepunkt mellom innbyggjarane og det politiske liv gjennom tilrettelegging og lågterkseltiltak som kulturkveldar og liknande. Vi som politikarar må vere meir aktivt ute blant folk, og treffe dei der dei er.

Hvordan vil du håndtere økonomiske utfordringer og budsjettkutt i kommunen, samtidig som du opprettholder viktige tjenester?

 Vi må planlegge godt for framtida. Vi må ha ein infrastruktur som er billeg i drift, men som legg til rette for dei naudsynte behova som er i kommunen. Samstundes må vi fokusere på vekst og utvikling slik at kommunen klarer å auke inntektene Klarer vi dette vil vi kunne ha gode tenester med høg kvalitet som igjen vil skape vekst.

Hvordan ser du for deg å håndtere spørsmål knyttet til helse- og sosialomsorg i Sunnfjord kommune? 

Her må vi nytte store deler av investeringsbudsjettet framover for å auke kapasiteten innan omsorgsbustadar og institusjonsplassar. Samstundes må vi få fleire med kompetanse til å jobbe i helse- og omsorgssektoren slik at vi kan levere god omsorg gjennom kompetente tilsette. Her har vi mykje å hente, mellom anna, gjennom å få fleire inn i arbeidsmarknaden. Då må vi fokusere på å tilby kompetanseheving til fleire, og spesielt dei utanfor arbeidsmarknaden i dag.

Kan du beskrive din tilnærming til inkluderende politikk og hvordan du vil jobbe for å representere mangfoldet i Sunnfjord kommune? 

Eg vil jobbe knallhardt for å få auke deltakinga frå mangfaldet i kommunen gjennom dialog og tilrettelagte møteplassar og arena for dialog. Her vil eg vere proaktiv og søke kontakt. Kommunen kan òg bli flinkare til å markere viktige hende for fleire grupper og invitere desse inn i den politiske dialogen. Mangfaldet vårt er ein undervurdert ressurs, og representera framtida vår. Eg ynskjer at Sunnfjord skal vere ein plass folk vil komme til og bli verande. Vi skal vere kjent som ein plass som har oppveksttenester som gjer våre barn betre rusta til å lukkast og der foreldra har gode, trygge jobbar.

Hvordan planlegger du å kommunisere med innbyggerne om din politikk og fremgangen du oppnår? 

Her vil det vere viktig å nytte fleire kanalar enn kva som tradisjonelt har vore nytta. Mellom anna gjennom sosiale medium, nettstadar som din, og samtalar med innbyggjarane.

Til slutt, hva er ditt syn på den større nasjonale politikken, og hvordan vil dette påvirke din rolle som kommunepolitiker?

 Kanskje den største endringa som vil påverke oss er den endra makroøkonomiske situasjonen. Noreg går igjennom ei enorm omstilling som vil gjere at vi vil ha lågare vekst nasjonalt i åra framover. Dette vil òg påverke kommuneøkonomien.

Talibans minister for høyere utdanning sier: De som står imot Taliban må drepes. Nada Mohammad Nadeem uttalte disse ordene på konfirmasjonsseremonien til fatwa-givere. 

Fatwa er en domsavsigelse i islam, utstedt av en ekspert på religiøs jus. Vanligvis blir en fatwa utstedt etter ønske fra et individ eller en dommer om å avgjøre en sak der islamsk lovgivning er uklar. Siden det ikke eksisterer noe presteskap i islam, er det generelt sett ingen måte å avgjøre hvem som kan utstede en fatwa. Dette er grunnen til at så mange lærde muslimer klager over at altfor mange mennesker uten den nødvendige utdannelse føler at de kan utstede fatwaer. 

Mohammad Nadeem talte nylig under seremonien ble nylig holdt I Kandahar. I sine ord kalte han de som kritiserer denne gruppen gjennom skrift, tale eller handling som opprørere.  Nadeem er en av de kontroversielle personene i Taliban-regjeringen. Han er sjef for departementet for høyere utdanning og er kjent for sin strenge politikk mot utdanning, kvinnearbeid og til og med oppsigelse av afghanske akademiske ansatte. Nadeem var tidligere guvernør for Taliban i Kabul og Nangarhar. Han har jobet også som sikkerhetssjef i Nangarhar-provinsen. Uttalelsene hans har alltid skapt kontrovers og har møtt mange reaksjoner. 

Her vi lister noen av hans kontroversielle uttalelser i følgende rekkefølge. 

Under seremonien for å feire slutten på opplæringskurset for muftier og dommere fra Taliban-gruppen uttalte han at dersom noen kritiserer Taliban-regimet med muntlig, skriftlig, eller i handling, er han/ hun en opprører og det er obligatorisk å drepe ham.

Med underskriften hans ble forbudet mot jenters utdanning kunngjort og iverksatt. I forbindelse med dette uttalte han at den tidligere regjeringen har åpnet veien for å fornærme kvinner. Å iverksette tiltak mot kvinners arbeid i institusjoner, rekreasjon og idrett er Taliban-regjeringens ansvar. 

Videre har han påstått at å studere for jenter er en fremmed kultur. Denne kulturen ble brakt til Afghanistan i løpet av Amanullah Khans og Mohammad Zahir Shahs tid. Talibans minister for høyere utdanning har sagt: Mullahs og Taliban-krigere trenger ikke å ta en regjeringseksamen for å etablere sin akademiske bakgrunn og evaluere sine utdanningskvalifikasjoner, og det vil være fornærmende å eksaminere de.

7. mars i år ble Neda Mohammad Nadim sanksjonert av EU i forbindelse med det som er blitt kalt et klart brudd på menneskerettigheter og kvinners rettigheter.

På grunn av økonomiske utfordringer har mange institusjoner stoppet sine virksomheter, melder Fagforeningen for offentlige og private universiteter i Afghanistan. 35 universiteter vil bli stengt hvis Taliban ikke reviderer sin beslutning om å utestenge kvinner fra å ta utdanning, sier en tjenestemann ved forbundet. 

-I en undersøkelse som vi har gjort, viser det seg at 35 private universiteter ikke kan operere grunnet økonomiske utfordringer, sier Mohammad Karim Nasiri, medieansvarlig for forbundet. 

-Universitetet vårt er mer berørt fordi det primært var bare for jenter, sa Azizullah Amir, leder for Mora-universitetet. 

I mellomtiden kunngjorde et afghansk privat universitet i en uttalelse at de vil selge universitetet på grunn av svekket økonomi og drivsvanskeligheter. Kvinner i landet oppfordrer nå Taliban igjen til å omgjøre deres beslutning som ble tatt i vinter, om å utestenge de, nå også fra å ta høyere utdanning.  

- Kvinnelige studenter utgjør halvparten av inntektene ved en slik institusjon. På grunnlag av at vi nå har blitt forbudt å studere, har universitetslederne også stoppet våre aktiviteter, sier Fereshta, tidligere student. 

- Vi oppfordrer Talibans ledere til å gjenåpne læringsinstitusjonene for kvinner, slik at de på kan tilegne seg kunnskap, få muligheten til å resurssterke og bidra på lik linje som mennene i landet, sier en annen student.

Kilde: afghanske media. 

Mohammad Ismail Mesh-aal er professor ved privat universitet Mesh-aal i Kabul. Nylig delte han ut bøkene sine gratis i gatene i Kabul til universitetsstudenter og andre skoleelever som var interesserte i hans bøker. Bakgrunnen for dette er stengt universitet og derav bøker som ikke blir brukt. 

- Det er mye bedre å gi bøkene bort gratis enn å lagre de hjemme uten at de brukes, forteller han. 

I videoreportasjen til Tolo News TV-kanal kan man se at professor Mesh-aal har til denne utdelingen laget en trevogn med symbol av et tre med grønne blader på toppen. 

Videre ser mann at professoren samler bøker fra hyllene i biblioteket sitt før han legger bøkene i vognen og triller den gjennom gatene i hovedstaden og deler ut bøkene til interesserte studenter. 

Men når disse barna kommer hjem, snakker foreldrene ett eller to andre språk. Noen barn lærer ikke noe av morsmålet i det hele tatt. Fordi foreldrene deres ikke legger særlig vekt på dette problemet. Av denne grunnen har vi i Roznigar fått et intervju med Sveinung Nordtveit, for å få se hans erfaring av betydningen av og kunne sitt morsmål. 

Onsdag 25.01.2023

Sveinung har høy yrkesfaglig utdanning innen pedagogikk, og har studert ved barnevernsakademiet BVA. Han har mer enn 30 års erfaring innen som barnehagelærer.

Hvordan definerer du morsmålet til et barn?

I min verden så sier vi at hjertespråket til et barn er morsmålet til barnet. Det vil si at språket som barnet møter og lever med hjemme hos sine foreldre og i sin familie er morsmål til barnet.

Hvor viktig er morsmålundervisning for barnets mentale utvikling og etter følgende læring etter pedagogisk syn?

Et barn møter sitt hjertespråk fra dag en i livet sitt og vil jobbe med å forstå sine omgivelser så godt som mulig fra denne dag av. Hvis foreldrene er språklig aktive og engasjerte i sitt lille barn sin evne til å kommunisere med dem vil språkutviklingen til barnet gå sin naturlige gang. I mitt fag sier vi at barnet skal «bade» i språket sitt så ofte og mye som mulig, og med det mener vi at hjemmet skal bidra med å gi barnet alt av språklige opplevelser, som de kan; prate, synge, dramatisere, lese høyt m.m.

I hvilken alder bør et barn begynne å lære morsmålet sitt?

Barnet begynner å lære morsmålet sitt fra dag en i livet sitt. Det blir sagt at et nyfødt barn i Norge og i f.eks. Kina har de samme gurglelydene og forutsetningene for å lære seg språket rundt det, og så er det omgivelsene sin måte å møte barnet på som former den språklige aktiviteten til norsk eller kinesisk.

For et barn der far snakker ett språk og mor et annet, hvilket språk skal barnet starte med?

Hvis far og mor ikke har det samme språklige utgangspunkt, men har hvert sitt morsmål, så vil det språket som foreldrene kommuniserer sammen på, bli barnet sitt hjertespråket. Den av foreldrene som har hovedansvaret for barnet vil også kunne styrke sitt hjertespråk hos barnet ved sin kommunikasjon med barnet. Et lite barn merker og søker etter trygghet og hjertevarme hos de som er nærmest dem, og da vil de språklige lydene som kommer derfra også bety mest for utviklingen av språket til barnet.

Er det ok, for et barn å lære seg tre språk, dvs; Språket i barnehagen, farsspråk og morsspråk samtidig? 

Et barn som opplever et språklig mangfold rundt seg, vil nok kunne streve lenger med å få en oversikt og kompetanse på sitt hjertespråk/morsmål, enn et barn som bare opplever et språk rundt seg. Men når dette barnet med et mangfold av språk rundt seg har den kompetansen inne vil språk to og tre komme fortere på plass enn for et barn som starter helt blank på språk to og tre. Det vil si at det du taper i starten tar du igjen senere.

Hvilke resultater viser din flere års arbeidserfaring i de overnevnte tilfellene?

Min erfaring med disse spørsmålene, gjennom et helt liv som pedagog i barnehagen er, at barn som kommer fra et godt og trygt hjem med god språklig aktivitet tar dette med seg inn i en barnehagehverdag med nye og spennende utfordringer. 

De barna som allerede har et godt morsmål/hjertespråk med hjemmefra vil møte et eventuelt nytt språk i barnehagen med positiv interesse og nysgjerrighet. Jeg har alltid fortalt foreldrene til mine barnehagebarn, at de må snakke hjertespråket sitt til barna sine hjemme, så ofte og så mye som mulig. Barn er veldig gode på å skille mellom hva som snakkes hjemme og hva som snakkes andre steder. Og de vil være veldig opptatt med å forstå forskjellen. «Hvorfor det?» er jo et velkjent spørsmål fra barnemunn!                                                                   

Jeg har en liten historie å komme med her; Jeg hadde en gang et foreldrepar, hvor far var norsk og mor var polsk, og de fortalte meg at deres fem år gamle datter hadde sagt på sommerferie i Polen til pappaen sin, som snakket norsk til henne; «Pappa vi er i Polen nå, snakk polsk!» Dette sa hun på polsk til pappaen sin. Mammaen hadde opplevd det samme når hun snakket polsk til datteren sin i Norge, men da ble hun irettesatt av datteren på norsk; «Mamma vi er i Norge. Snakk norsk!»

(Roznigar)

Situasjonen i Afghanistan blir verre. Taliban begår mange antidemokratiske handlingar kvar  dag. Blant anna stengde dei skulane for jenter. Dei tok retten om å arbeide frå kvinner. Det internasjonale samfunnet fordømmer handlingane deira, men dei høyrer ikkje på nokon.

Nettavisen, Roznigar, har snakka om Afghanistans pågåande og vanskelege situasjon med Arne Strand, ein norsk forskar som har vore i kantakt med Afghanistan i over 30 år og er kjend med landets folk og forhold. 

Strand har vore teamleder for fleire evalueringar og forskningsprogrammer i Afghanistan. Han har lang ledererfaring frå frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter, og har også vært involvert i å utvikle ledelse og faglig kapasitet til afghanske frivillige organisasjoner og fredsbyggende organisasjoner.

- Trur du at den egoistiske tankegangen som gang på gang kommer til utrykk frå Talibans ledere vil resultere i varige endringer i landet?

Det er vanskelig å sjå at Taliban regjeringa vil lukkast med å oppretthalde sin strenge politikk, spesielt når det gjeld jenter sin rett til utdanning og kvinner til arbeid. Der er stor intern usemje om dette og det ser ut som der eit mindretal i leiinga som ønskje å opprette den strenge linja som no også møter sterkt motstand frå mellom anna Organisation of Islamic Organisatin (OIC) og Islamske skriftlærde. Spørsmålet er korleis dei kan endre politikk og samstundes halde Taliban regjeringa samla.

Bør Taliban endre sine strategiar og forbli dei som står med makta i landet, eller bør dei kastast fullstendig ut av styret?  

Dei bør endre sin politikk, men etter 40 år med krig bør no vere opp til det Afghanske folket å bestemme kven dei ønskjer at skal styre i landet.

- Etter planen skulle Norges flyktningsråd til Kandahar, i håp om å få møte Talibans øverste leder. Dersom Taliban ikkje stiller opp, og dei dermed ikkje får gjennomført det planlagte møtet om viktigheten av kvinners deltakelse i rådet. Er det då mulig at flyktningsrådet vil fortsette med arbeidet sitt, sjølv utan kvinner? 

Jan Egeland kom seg ikkje til Kandahar pga snø og dårleg vær, men han fekk sendt ei klar melding om trong for å endre politikk til dei han møtte på Ministernivå i Kabul. Den same meldingar har FN, OIC og ei rekke land gitt, og det ser her ut som både frivillige organisasjonar og FN står samla. Samstundes har Taliban gitt tillatelse for at kvinner kan jobbe og ta utdanning i helsesektoren, slik at det viktige arbeidet kan vidareførast.

- Hvis Taliban faller ein dag i hendene til Kina og Russland og snur ryggen til vesten, kva vil holdningen til norske hjelpeorganisasjoner i Afghanistan vere då?

Det viktige her er oppretthalding av dei humanitære prinsippa og sikre støtte til det Afghanske folket, og ikkje straffe dei på grunn av dei er under ei leiing dei sjølve ikkje har valgt. 

Den nettbaserte avisen er arvtaker og fortsettelsen av Rozgar, en tospråklig avis som ble etablert i 2005.

 Avisen ble i utgangspunktet trykket på to språk, farsi og norsk.

 Jeg hadde ansvaret til Rozgar som grunnlegger og redaktør. I 2007 ble avisen omgjort til en nettbasert avis med samme navn og samme strategi. Fra og med i dag, skifter avisen tittel til Roznigar, og kan besøkes på roznigar.com. Det planlegges innhold på farsi, norsk og engelsk. 

Det skal sies at Rozgar sitter på et bibliotek med nærmere 1000 tekster angående dagsaktuelle nyheter, kultur, vitenskap, politikk, historie og kunst, i form av artikler, reportasjer, dikt o.l. Dette er skrevet av mange populære forfattere, journalister, arkeologer, historieforfattere og analytikere fra verden rundt, blant annet fra Afghanistan og Norge. 

På grunn av en del tekniske, økonomiske utfordringer samt koronaviruset sin spredning kan ikke Rozgar fortsette på samme domenet som før. Vi jobber derfor med å få tilgang arkivtekster for overflytning til den nye nettsiden. 

Rozniar er en  nasjonal, regional og internasjonal selvstendig nettavis. Den skal oppdateres daglig på tre språk, norsk, farsi og engelsk. 

Redaksjonen i avisen ber aktuelle og interesserte skribenter, særlig de som har samarbeidet tidligere, om å bidra med innspill.  Roznigar er en fri og uavhengig medium som vil være tilgjengelig for alle med nyheter og dagsaktuell informasjon fra et nøytralt synspunkt. Vi binder oss ikke politisk, sosialt, religiøst, språklig eller etter rase. Dette er en avis av alle, for alle!

Vi ser frem til å utvikle konseptet med hjelp og støtte fra våre lesere.